I denne kunstnersamtalen møtes Kajsa Zetterquistog Anja Kath Lande til en samtale om hvordan kunsten kan åpne veier mot fellesskap på tvers av tid, sted og erfaring, som et språk som både verner og utfordrer, forbinder og forandrer.

Kajsa Zetterquist er en svensk-norsk billedkunstner med dype røtter i den nordnorske naturen og kulturen. Gjennom et langt kunstnerskap sammen med livspartner Per Adde, har hun vært en bærende skikkelse i Nordlands ogNord- Norgeskunstliv – og er det fortsatt den dag i dag. Deres felles engasjement for naturvern, dyr, samisk kultur og samiske rettigheter og ikke minst kunstnerisk frihet har etterlatt seg varige spor – ikke som minner, men som levende impulser i landskapet og kunsten.

Anja Kath Lande, intendant ved Adde Zetterquist kunstgalleri, har arbeidet tett med Zetterquist i flere år. Hun har vært en sentral formidler av parets kunstneriske arv, blant annet gjennom minneutstillinger og kuratoriske prosjekter som viderefører deres livsverk med omsorg og innsikt.

En fremmed, en spellemann fra Hellas, reiste nordover til det mytiske landet Hyperboria. Reiste nordover og forventet ødeland og isolasjon - isende kulde og ensomhet. På tross av dette reiste han hit, nordover på søken etter det skinnende nordlyset som lyser opp den mørke nattehimmelen. Men nordlysene som skinte sterkest her var fyr, lyktene som folket hans kaller pháros.

Langs kysten står de – stille og standhaftige, tent av mennesker som gjennom generasjoner har holdt lyset levende for hverandre. Lyset fra fyret inviterer de som har mistet kursen - mot en trygg havn, der du kan høre til.

Fyr Pháros er en musikalsk opplevelse med keltisk harpe, bandoneon, tarhu og fiolin. Prosjektet startet i 2019 da Julie (Harpe) og Andreas Rokseth (Bandoneon) inviterte Michalis Cholevas (Tarhu) til et kunstneropphold på fyrøya Sula.

Når Michalis, Julie og Andreas møtes, møtes også musikalske tradisjoner fra Hellas og Norge. Historier fra kystene i Hellas, Trøndelag og Nord-Norge bæres med videre og formidles i denne konsertopplevelsen.

Denne formiddagen presenteres en kortere versjon av konserten Fyr Pháros som en kunstnerisk pause under Gjestfrihetssymposiet. Konserten springer, slik som symposiet, ut av møter mellom mennesker, steder og historier. Her møtes nord og sør, fremmede og verter, hav og lys, i musikk som minner oss om betydningen av å møte hverandre med åpenhet og nysgjerrighet.

Vi håper konserten kan gi et lite rom for nærvær og fellesskap midt i samtalene og møtene som Gjestfrihetssymposiet inviterer til.

Vi spiser lunsj hos Stormen bibliotek.

Hvordan forstås og praktiseres gjestfrihet ved bibliotek i Norge og Sverige? Begge land ser biblioteket som en åpen og demokratisk møteplass, med ansvar for å legge til rette for dialog, samtale og debatt. I Norge er dette nedfelt i lovverket som pålegger bibliotekene å fungere som uavhengige arenaer for offentlig samtale, mens både norske og svenske studier viser hvordan bibliotek utvikles som sosiale møteplasser med sterk vekt på fellesskap og deltakelse.

Sesjonen undersøker hvordan disse tradisjonene forvaltes i praksis, og hvilke tiltak som kan styrke bibliotekets rolle som gjestfri og inkluderende institusjon.

Deltakere

• Stine Qvigstad Jenvin, biblioteksjef, Stormen bibliotek

• Therese Ytter, rådgiver, Regionalforvaltningen – kultur, Västra Gøtaland

• Eva Fred, rådgiver, Regionalforvaltningen – kultur, Västra Gøtaland

Moderator

• Elin Golten, leder, Vestlandet bibliotekutvikling

Når framtidas forskere skal skrive historien om Nordland, hvilke kilder vil de ha tilgjengelige? De siste årene har Arkiv i Nordland jobbet for å samle inn arkivmateriale fra ulike minoritetsgrupper. Dette er mennesker som har vært med på å forme dagens Nordlandssamfunn – naboer, venner, kolleger, mødre og fedre, politikere, bedriftseiere og frivillige. Men i arkivene har minoritetsgrupper vært dårlig representert. Ved å samle inn intervjuer med mennesker fra ulike minoriteter, ønsker Arkiv i Nordland å sikre at også minoritetsgruppenes historier blir en del av historien! Formidler ved Arkiv i Nordland Sigrid Solheim vil fortelle mer om disse innsamlingsprosjektene og historiene de forteller.

‍Hva skjer med ideen om det gode liv når en økonomisk økolog, en samisk kunstner og arkitekt, en historiker – og en fremmed vi ennå ikke kjenner – får slippe til med sine blikk? Dette arrangementet går rett på kjernen: Hvordan utfordrer gjestfrihet våre forestillinger om hva som virkelig betyr noe?

‍ ‍

Du får høre innlegg fra:

-professor i økologiske økonomi Ove D. Jacobsen

-professor i historie Steinar Aas.

-Jowan Abbas Mohammad

‍ ‍

Modereres av Steinar Aas.

‍ ‍

Fra antidemokratiske krefter til klimaendringer og krig: Hvordan kan det å lage mat sammen og dele den med andre være noe av det mest radikale vi gjør i møte med vår tids utfordringer? 

 Forfatter og matskribent Andreas Liebe Delsett (f. 1984 i Bodø) har over flere år fordypet seg i sammenhengene mellom matkulturen og samfunnstutviklingen. Nå er han aktuell med en ny bok som heter Kapp det gode håp. En reise i Sør-Afrika etter apartheid. 

 I dette originalskrevne foredraget tar Delsett utgangspunkt i en  historie fra dagens Sør-Afrika som finnes i denne boka. Den handler om et gjestebud han deltok på, i den avsidesliggende og for de fleste helt ukjente regionen som heter Mpondoland. Her har folk kjempet for jorda si, for matsuvereniteten og matkulturen, gjennom kolonitid og apartheid. Og kampen fortsetter, etter frigjøringen i 1994, mot krefter med forbindelseslinjer også til vår del av verden. 

Else Kåss Furuseth og Cecilie Ramona Kåss Furuseth tar opp hvordan vi kan vise større gjestfrihet i møte med hverandre. Samtalen settes inn i en større sammenheng der de belyser utfordringer knyttet til økende ensomhet og hvilke konsekvenser ensomhet kan ha for enkeltmennesker og samfunn.