I desember 1431 la den venetianske handelsmannen Pietro Querini ut på en sjøreise fra Kreta mot Flandern. Underveis ble skipet hans fanget i en voldsom storm og drev langt ut av kurs. Etter flere uker i havsnød forliste skipet, og en liten gruppe overlevende klamret seg til en livbåt.
Den 6. januar 1432 nådde de Sandøya i Lofoten, hvor de søkte ly blant vrakrester i kulden. Etter elleve dager ble de oppdaget av en norsk fisker og hans sønner, og de tok dem med til Røst hvor de ble møtt med enestående gjestfrihet. Querini ble dypt rørt av det han opplevde og beskrev senere Røst-samfunnet som troende, ærlige og varme mennesker – et samfunn preget av tillit og fellesskap. På Røst oppholdt han seg i flere måneder før han reiste sørover igjen via Trondheim, Bergen og tilbake til Venezia. Hans beretning gir et unikt innblikk i livet i Nord-Norge på 1400-tallet og minner oss om at gjestfrihet kan bygge broer mellom mennesker – på tvers av språk, tro og kultur.
Querinis beretning
Querinis beretning er en enestående dokumentasjon av livet langs kysten i Nord-Norge på 1400-tallet, slik det ble opplevd og nedskrevet av den venetianske adelsmannen Pietro Querini. Gjennom hans beskrivelser får vi et sjeldent innblikk i dagliglivet til menneskene på kysten, livet på sjøen og møtet mellom ulike kulturer.
Querini dokumenterte hele reisen – fra avreisen på Kreta, via forliset og oppholdet på Røst, til hjemkomsten i Venezia. Beretningen finnes i to manuskriptkopier: én i Biblioteca Apostolica i Vatikanet i Roma, og én i Biblioteca Marciana i Venezia. I tillegg finnes en separat beretning skrevet av skipsoffiseren, bevart i Biblioteca Nazionale i Firenze.
Disse tekstene har stor historisk betydning. De gir ikke bare innsikt i europeisk sjøfart og nordnorsk kystkultur, men er også blant de tidligste skriftlige kildene som beskriver livet i Norge fra et utenlandsk perspektiv. Beretningen har derfor vært viktig for historikere, språkforskere og kulturforskere som ønsker å forstå samspillet mellom handel, geografi og menneskelige relasjoner i senmiddelalderen.
Som litterært dokument er Querinis beretning både en reiseskildring, en overlevelsesfortelling og et vitnesbyrd om menneskelig kontakt på tvers av grenser. Den leses i dag som en tidløs fortelling om møter mellom kulturer – og om hvordan gjestfrihet og fellesskap kan oppstå under de mest uventede omstendigheter. Gjennom århundrene har historien om Querinis reise blitt oversatt og utgitt mange ganger i ulike versjoner. Den har blitt oversatt til moderne italiensk, fransk og norsk.
Reisen til Pietro Querini er godt dokumentert, først og fremst gjennom hans egen beretning og rapporten fra skipsoffiseren som fulgte ham. I tillegg finnes det flere andre kilder og visuelle fremstillinger som styrker og sprer kunnskapen om reisen. Etter hjemkomsten til Venezia måtte Querini legge frem sin historie for senatet, og denne dokumentasjonen fikk stor betydning – ikke bare som et personlig vitnesbyrd, men også som en kilde til geografisk og kulturell innsikt.
På 1400-tallet var Venezia et ledende europeisk sentrum for kartproduksjon. Informasjonen Querini brakte med seg fra Nord-Norge ble derfor brukt og referert til i flere kartverk og visuelle fremstillinger. Dette viser hvordan reisen hans ikke bare ble bevart som tekst, men også som del av datidens visuelle og geografiske forståelse av verden.
Blant de mest kjente kartene og illustrasjonene som refererer til Querini og Røst er:
• Sala dello Scudo i Palazzo Ducale i Venezia, hvor Querinis reise er illustrert som del av Venezias maritime historie.
• Fra Mauro’s Mappamundi (ca. 1450), et av middelalderens mest detaljerte verdenskart, som inkluderer referanser til nordlige områder og viser hvordan kunnskap fra Querinis reise ble integrert i kartografien.
• Carta Marina av Olaus Magnus (1539), et rikt illustrert kart over Norden, der Røst og tørrfiskens betydning er tydelig fremhevet – en kobling som kan spores tilbake til Querinis beretning.
Disse kildene viser hvordan Querinis reise fikk betydning langt utover hans egen samtid. Den bidro til å utvide kunnskapen om Nord-Europa og ble en del av den visuelle og kulturelle fortellingen om forbindelser mellom sør og nord.